HVER MORGEN SYNGER NAVNET poesi 22/13 (kp.7) *Sigve Lauvaas

Tre i blomstring-ill

36.

HVER MORGEN

Hver morgen synger stjernene,

Og himmelen er blå.

Et teppe rulles ut for alle mennesker.

Her kan vi danse, synge

Som stjerneblomst og lyng

Og reise mellom venner

Med håp i morgensol.

I mørket finnes rop og skrål,

I lyset finnes Gud.

Han passer selv den minste spurv,

Og alle får seg mat.

I øyet ditt er lys, i hjertet finnes fred.

Når lyset strekker ut sin arm

Og velsigner oss,

Er du et hellig barn på jord

Som synger klart i englekor.

Hver morgen kommer fuglene

Og passer på sitt rede.

De jakter etter fiender og speider lys,

Før natten tørker tårene

Og styrker sjel og kropp med søt musikk.

KOM TILBAKE

Ikke noen mennesker er for store til å be.

Jeg kom tilbake, ikke for å be,

Men for å ta imot.

Jeg vil ta imot lyset,

Alt som er åpenbart i verden

Seiler mellom oss som frø.

Jeg vil bare tilbake til deg.

Kom tilbake med dine vinger, dine kjensler og håp,

Og trøst mitt folk, sier Herren.

Trøst mens det glitrer på vannet

Og stjernene spiller,

For fienden er raus med tid.

Min venn, stryk min hånd før hanen galer,

Og ensomheten forvandles til frodig vår.

37.

MORGEN

Når perleugla lokker

Syner tærne

Og røttene vokser i mold.

Når skogen tier

Og stjernene lyser over fjellet

Går gamlemor på tur.

Hver morgen er tonene like nær,

Og havet flør

Og sevjen springer i stammen,

Og vårnatten er bak

Som et teppe av gråblå marmor.

TANKER

Når tanker blir til handlinger

Og du ikke klarer å styre skuta,

Må du tenke på dine venner

Som vil ta deg ved hånden.

Vær oppmerksom på dine vaner

Når du går mellom folk på jorden.

Det kan fort bli arr i en høy karakter,

Og tanker kan gi en ny kurs.

De fleste bekymringer vaskes bort.

Men en kan fort bli tatt av strømmen,

Så en må være våken og klar,

Og ha herredømme over sitt eget sinn.

Tanken velger vi å akseptere eller forkaste.

Men, menneskene er mer enn tanken.

Det er vi som velger vår skjebne

Til godt eller ondt. Veien bygger vi selv.

Ett er nødvendig: Å være seg selv,

Å ta bolig i sin egen kropp.

Bare da kan menneskene skimte lys,

Bare da kan våre meninger og råd bli hørt.

38.

BØLGER

Bølger synger mot stranden.

Hva skal jeg mene? Hva skal jeg tro?

Den elskede kommer med vinden.

Hvor skal bo?

Jeg flyr som en lyd gjennom natten,

Og skogen er taus.

Jeg speiler mitt ansikt i vannet.

Hvor er min dyre skatt?

Vinden river i håret.

Jeg går mot en ukjent strand.

Bølgene synger i morgendis

Og nevner ditt navn.

Bølgene synger i speilet.

Min motpart synger i kor.

Fordi jeg er ensom er natten lang,

Og speilet er tvillingbror.

Hva skal jeg mene om bølger som reiser

Og kommer igjen?

Hva skal jeg mene om kjærlighet,

Når sangen er stilnet, og alt er forbi?

VIND

Jeg lytter til vinden

Vinter og vår. Jeg lytter

Etter din stemme.

Snart varsler høsten,

Og vinden er sterk som en mur.

Og jeg er et fallende blad.

Dagene gråner og mimrer

Og mister sin glød.

Og jeg er igjen som et hjerte.

Jeg lytter til fottrinn, og venter på svar.

Min elskede kommer tilbake.

Og vinden synger.

39.

ENSOM

Et fjell med fuglerede,

Er aldri ensomt.

Det omslutter en hel verden

Av nyklekket liv.

Fly, fly, sier tusen vinger i fjellet.

Og havet danser.

Kom, mine kjære og syng

På stien til den evige varde.

Kom til mitt fjell som stråler

I nordlands netter.

Ensomheten hviskes bort,

Og fjellene omslutter meg

Som en festning mot onde makter.

Og solen stiger inn i mitt hus.

Min elskede kommer

Som et månelys, en stjerneblomst

Gjennom vinduet.

Og jeg tar imot med glede.

LYTT

Jeg lytter til døren, til trærne.

Og sangfuglene tier,

Og huset er ensomt i landskapet,

Som et ly for vinden.

Jeg lytter til havet som reiser forbi

Min elskede øy, min navle kjenner utsikten godt.

Jeg hører gråt fra trærne.

Og vinden pisker i dører og tak.

Jeg er alene i verden,

Og skyene driver forbi mitt fjell,

Og regnet spiller piano.

Jeg lever som en villrose, men jeg er rik.

Mitt hjerte slår korn i vinden.

40. 

FRIHET

Noen sier: jeg elsker friheten.

Men jeg er glad i ritualer,

Og ønsker at dagene kommer til sin tid,

At solen går rundt, og stadig kommer igjen.

Jeg ønsker rytmen i naturen velkommen

Og menneskenes vandring mot målet.

Å følge opptråkkede stier

Er bedre enn frihet til å bane en ny vei.

Min lykke er å møte et annet menneske

Som kan åpne sitt hjerte, så jeg kan bli rik,

Så kjærligheten kan leve i oss.

FORBI

Hvem går forbi mitt hus

I den vindstille luften?

Hvem går forbi når jeg sover?

Når himmelen er blå,

Og stjernene blinker ned på taket,

Drømmer jeg om min elskede.

Når de mørke skyene raser over fjellet

Og regnet styrter ned,

Da snur jeg mitt ansikt og lytter,

Og noen spiller fiolin i trappene.

Utenfor vokser skogen, og bekken vokser

Mens regnet fosser mot havet

Og synger sin egen melodi.

Og jeg er mimrer i natten.

Hvem kjærtegner himmelen?

Alt blir så rolig under soløyet som stirrer

Og blomstrer over alle tak.

Hvem går forbi i aften, når alt er stille?

Hvem skriver navnet? Hvem brenner bål?

Og hvem synger når havet tier

Og jeg sover under stjernene?

Bare vinden kan svare.

Min elskede gikk forbi i natt.

41.

DU

Din hvelv er høy,

Din bue vakker.

Din visdom er over alt.

Din tone lyder som et ekko

Fra alle fjell.

Du kler meg med ditt hvite gull.

Ditt ord kan løfte verden.

Du vitner i din skapelse

Hver dag når solen skinner.

Med ydmykt blikk jeg bøyer kne

Ved prekestolen din.

Du er allmektig, Gud og far,

Som gir meg alt av nåde.

BLOMST

Det edle hjerte blomstrer

Og stråler i din krans,

Og varsomt må jeg lytte

På sangen din.

Du vekker meg hver morgen

Og gir meg krefter, smil.

Din grenseløse kjærlighet

Er en gåte i mitt liv.

LYS

Levende lys holder oss sammen.

Undrende spørsmål gir oss svar.

Hjemover lyser millioner øyner,

Og du er min skatt, mitt elskede barn.

Lys meg mot porten. Jeg er blitt gammel.

Gi meg hånden før solen snur.

Vis meg ditt gylne ansikt i ånden.

Gi meg ditt ord, det levende lys.

HVER MORGEN SYNGER NAVNET poesi 22/13 (kp.6) *Sigve Lauvaas

A.Bergland-ill

30.

LANDSKAP

Går gjennom landskapet

Som stråler av fryd.

Trærne synger for alle.

Går som en tigger

Og lytter etter tusen stemmer.

Alt vil frem i dagen,

Hver minste spire traller og ler.

Landskapet vekker mitt øye,

Og vinden puster mitt kinn.

Plutselig står jeg alene

Og ser etter vennen min

Og drømmer

Ved foten av et fjell.

Går gjennom rommet og verden

Mens tiden sildrer i bekk og tjern.

Jeg vandrer i lystige minner

Og takker for alt.

Og det er den lyse morgen

Med fuglesang, med fuglekvitter i skogen

Som vekker min sjel.

ORD

Ordet lyser som villgras

Og blomster i kongelig drakt.

De kommer som sarte bohemer

Og klamrer seg fast.

Som krabben følger de snøret

Mot fremmede riker og land.

Et ord er en samtalepartner

Vi elsker så lenge vi kan.

Ordet lyser på veien, gir fremtid og håp.

Lenge gikk jeg alene

Før ordet kom imot meg med sang.

En kjær liten vuggevise

Åpnet mitt sarte sinn.

Nå fløyter ordet i bøtter og spann

Og lyser på stien jeg går.

31.

FEST

Det er midtsommerfest mellom trærne,

Og smaken av dugg er vin.

Og festen og sangen skal leve

Så lenge det finnes liv.

Lenge skal landskapet blomstre

Og vekke vår arme kropp.

Sjelen skal stige mot stjerner

Og møte en engel en dag.

Mens folket synger i graset,

Og blomstene neier, nikker og ler,

Renner gledestårer hos Gamlefar,

Som aldri fant den rette.

Og barnabarna lyser i blått,

Og midtsommerfesten går og går.

Smaken av fløytetoner gjør livet lett

Når prinsessen danser i ringen.

OPPREIST

Oppreist i lyset, oppreist i ordet

Som holder meg fast.

Oppreist til frihet i alt.

Som en fugl kan jeg fly

Mellom hverdag og fest

Og kjenne meg varm og ekte.

Oppreist til sang i det blå rom

Hvor stjernene spiller

Til den klare morgen.

Trygg er jeg mellom strenger av gull,

Som lyser fra tidenes opphav.

Dette himmelhjul løfter min sjel mot Gud,

Som følger meg hjem -

Og reiser meg fra jungelkratt

Til sangfest i tempelrommet,

Der englene bor.

32.

LIVET

Vi synger om livet

Og stråler av glede.

Vi skrivet vårt navn i alt.

Hvert liv er så hellig at alle må knele

For den som har skapt, og skaper igjen.

Vi vasser imellom hverandre her nede

Og tenker på døden en stakket stund.

Så synger vi opp for alt som lever,

Blomster og fugler, og eventyr.

Og sangen skal strømme fra hjerte til hjerte

Så lenge det finnes pust i vår munn.

Og livet skal danse av uhemmet glede

For alt som er edelt, og ekte gull. 

FLY

Fly, fly…

Flyr du ifra meg?

Du svever, min kjære.

Du ringer i bjeller og lyser i gull.

Tindrende ren er din kappe, din krage.

Lyden er edel. Din munn er så ren.

Du kommer imot meg

Mens tuntreet danser.

Du kommer en natt som en liten fugl.

Sover du søtt?
Nå sover min kjære.

Og kjolen er vakker og håret mykt.

Hun hviler i jorden som blomstene kranser.

Jeg drømmer om henne.

Hun flyr og flyr.

Det ringer i bjeller,

Og fuglen er vakker.

Det ringer i vårdrakt og eventyr.

Det ringer for henne som kom med sitt hjerte.

Og jeg ble så glad og uendelig rik.

33. 

MITT LIV

Mitt liv har tusen møteplasser,

Og drømmer om en bredkronet topp

Ved føttene av Himalaya.

Jeg går langs veien og plukker frø

Til en hage med moreller i Hardanger,

Der solen stuper ned.

Mitt liv har landskapet i sine hender,

Og bygger mellom horisonten og Gud

Et drømmeslott.

Når kommer noen som bryr seg

Om mine syngende svaler,

Min stemme av honning og korn?

Mitt liv har meninger og ord

Lenket sammen av gullbeger som synger

Om kjærlighetens visdom i hjertet.

Kom til meg, og bli drømmen som bærer

Skyer gjennom alt

Til en markedsplass for svanesang.

BYD MEG

Jeg legger ensomheten bak,

Og binder vinger og føtter til en knopp

Som skal spire og blomstre.

Du byr meg titusen ord, og tigger meg opp

Til dans mellom høye fjell.

Du blar i albumet og samler vers til et minne.

Byd meg i natt, når månen er på sitt høyeste,

Og bær meg gjennom livets skole

Til jeg ser lyset på andre siden av havet.

Vær meg en hjørnestein for godhet og nåde

Og døp meg i ditt navn som synger

Dag og natt, som en frukt av kjærlighet.

34.

KOM

Kom bort fra larmen

Til et øde sted.

Hvil dere ved foten av fjellet

Der vannet strømmer fritt

Og vinden taler i stillheten.

Kom til de rolige markene,

Og se kløverblomsten

Gi seg selv til lyset.

Kom til Stillhetens hus

Og hør stemmen taler i veggene

Og hvisker ditt navn.

Lytt til ditt indre

Som til en hellig mann eller kvinne

Som beveger seg langs muren

I Det nye Jerusalem.

NÅ

Nå er du her.

Slapp av med noen vakre ord

Som en velsmakende rett til kvelds.

Slapp av med en avis eller bok,

Eller gå en tur i stillhetens hage.

Pust ut, pust som et barn

Med åpne sanser, med spørsmål

Som åpner for livet.

Vi må føle at vi er til,

At telefonen har fri, at tv’en er av.

Bare vær deg selv i alt som beveger seg,

Ro ned til en benk i parken

Inntil du klarer å være helt stille

Mellom tusen andre på veien til Utsikten.

DET BANKER

Hvem banker på døren? Du kjenner glede.

Lyset vil komme inn, og du er utvalgt, frykten er borte.

Du er en katedral med orgelmusikk og hjertefred.

35.

OPPREIST

Gå oppreist, min venn.

Gå oppreist i frihet

Med drømmer fra i går.

Se, morgendagen kommer

Med sang og håp.

Vær trygg.

Vær trygg på din vandring

Som antilopen og løven,

Som bjørn og ulv,

Og strekk deg som trærne

Mot fremmede riker.

Vær trygg.

Oppreist mot lyset stråler din panne,

Din ungdom strekker seg

Som gras og lyng.

Vær våken og modig

Og lytt etter været.

Vær oppreist mot lyset,

Så er du trygg.

FETE OVERSKRIFTER

Avisene lyver om Gasa

Og tier om Israels Gud.

Jerusalems porter skjelver.

Avisene maler blod over torget

Og verner de forfulgte

Som aldri kom tilbake.

Med rensing av slekten som ennå lever,

Skal hedningene rope etter brød,

Og vesten skal skrive deres navn.

De som ødelegger Herrens vingård

Må en dag betale for sin udåd,

Avisene som sverter med blod,

Blir svidd av med ild.

De som truer Sions døtre, kan speile sitt ansikt.

Se, dommen kommer en dag over ditt hus.

HVER MORGEN SYNGER NAVNET poesi 22/13 (kp.5) *Sigve Lauvaas

Van Gogh-Vår

25.

NY TID

Se, nå har solen snudd igjen.

Og tiden vrir seg gjennom gater og torg

Til opphøyelse.

Årtusen mørke blir lagt i grus.

Et gitter av fornedrelse oversvømmes.

Landskapet gløder av vilje og mot.

Folket vil hjem, tilbake til klippeveggen,

Som roper av kjærlighet:

Heis flagg for en ny tid, Jerusalem.

Se, vinden snur.

Heis Davidsstjernen over alle fjell.

Vær rede til å møte ham

Som skapte deg og meg, og alle fuglene.

Se blomstene vil juble med i stråleglans,

I klangen av et enslig ord.

Kom hjem igjen,

Og bygg i kjærlighet ditt land, mitt barn.

Skap ørken om til frodig jord,

Bygg Israel.

PYNT

Sions døtre pynter seg til fest,

Mens Frans av Assisi gråter over fattigdom

I landsbyen.

Sion stiger opp av avgrunnen og lyser av tillit,

Mens Europa blør i kjølvannet av mismot

Og mangel på kjærlighet.

Murene skal rives ned, og solen skal skinne for alle,

Som Sions døtre pyntet til fest.

Og portene skal åpne seg for en ny tid

Med latter og sang. 

Pynt fjellene med blomster. La trærne lyse

Som glitrende stjerner, så jorden kan renses

Og menneskene kan finne fred

I grenseløs harmoni og kjærlighet

Til hverandre og Gud.

26. 

VIND

Urørlig flytter vinden seg

I solbrent gras.

Og hvite klipper drypper gull,

Mens solen snur.

Og vinden seiler over oss

En junidag.

Tålmodig venter måkene

Og speider etter fisk.

Og vinden går mot skjæret

Og bølgene mot land.

Og solen kaster hansken inn.

Så blir det natt igjen.

Vinden ror i siv og hav

Mot ukjent strand.

Og barna våkner opp til dans

I Portugal og Israel.

Og hvite skip går over alt

Som skyer, fløyelsmykt.

Og vinden skyller over oss

Litt regn og nybakt sol.

Vi bæres frem av tiden,

Som vann fra høye fjell.

Og lyser opp en vårdag

Forvandlet til en blomst.

Nå toner alle stjerner,

Og menneskene synger fred.

Vinden fløyter i alle fjell

Til himmelkor i evighet.

STRÅ

Et frossent strå, en frossen spurv,

Et barn som mangler far og mor.

Et vindu over verdens dal

Med lys til dem som ikke ser alt som gror:

Mysteriet, et frossent strå i åkerjord.

27.

LYS

Midt inne i alt lyset venter en gjest.

Hans skjønnhet er som en klippe,

Urørlig og ren.

Forvandlingen skjedde en morgning

Mens fuglene sang,

Og himmelen flommet over av lys

Fra en åpen sol.

Vårt lys skinner videre ut til de små

Som venter å høre fra ham

Som skapte, og skaper uopphørlig

Med sitt kjærlige ord

Om nåde og fred.

Midt i alt som lyser smyger vår sjel

Og kjenner på glede og sorg.

Det strømmer millioner stråler imot oss

Som bærer oss frem på veien

Til den tomme grav.

Dypt i hans skjønnhet blir vi rene en sommerdag,

Og stiger inn i det gullhvite rom

Som engler og barn av kjærlighet

I et nakent og hellig lys.

PÅ TRAPPEN

Vi står på trappen, skyldige.

Men har en lengsel å komme gjennom nåløyet

Til de levendes land.

Vi går med listige skritt mot målet

Og ser porten åpne seg mer og mer,

Mens vinden blåser i verdens sirkus.

Vi blir avbildet, og vind av engler farer forbi.

Kraften av ordet lever i barnet som synger om Israel

Vi er som kronblad, og strekker oss.

Vi blir løftet stadig høyere, gjennom porten,

Der tonene stiger som kraftig stjerne

Over den tomme grav.

28.

TIDEN

Nå er tiden kommet.

Tiden kommer til hvert menneske

På tilskuerbenken, i strømmen

Mellom himmel og jord.

Vi reiser i blinde, eller med oppløftet blikk

I natten, til den klare morgen.

Her, under tusen skyer

Får vi være med i stillhet.

Dagene blir aldri byttet om.

De kommer aldri i retur.

Men noen får noen ekstra dager å vandre

I ørkensand og asfaltstøv.

Tiden kommer som et bytte

For alle våre steg, som ny energi

Til våre gåtefulle lemmer.

Det er deg, og ingen annen jeg tenker på,

Når alt skal oppsummeres

Og veven sys igjen,

Der vi er kasteballer og renninger

Fra øst mot vest.

VÅKEN

Nå er jeg våken

Og hører søvnduren fra tusen sjeler.

Jeg spør etter den rettferdige,

Men får ingen svar.

Jeg er våken til å ta imot alt som inntreffer,

Og ser Jakobsstigen som en mast

Som funkler i natten.

Det er igjen vår, og blomster i hagen.

Og alle fryder seg over livet

Som roper og synger til en ny fødsel.

Vi er et bilde av bildet i speilet

Som åpenbarer vårt indre, og feirer navnet

Til en hellig jul.

29.

FLY, FLY

Reise ut, reise,

Oppleve verden, vokse mellom stjerner,

Kjenne sin egen kropp,

Bli løftet høyt.

Fly over jorden, fly som fuglene.

Fly, fly til en ny virkelighet i rommet,

Der alt er sang og glede.

Fly mitt øye på alle fjell,

Over skyer og stjerner, mot Gud.

Fly med englevinger til andre siden,

Der mållinjen lyser grønt.

Fly mine ord til livets kilder i det blå,

Som åpner hjertene til sang

Under himmeltaket.

Der reiser jeg med navnet

Som veiviser gjennom natt og dag,

Helt til den ene kommer igjen

Som rosen fra Paradis.

FUGL

Jeg blir ikke fugl med vinger,

Jeg blir ikke gammel her.

Men navnet synger i hjertet mitt

Om lyset som skaper en ny virkelighet.

Jeg er ikke fugl, men kan drømme

Og reise over alle land.

Som et fjærkledd frø kan jeg fly i rommet

Gjennom alle tider -

Til den store mester i blått,

Der englene holder fest.

Jeg flyr fra tre til tre, fra ord til ord,

Og søker etter lykken.

Jeg vil favne den ene som tyder skriften

Og taler til mitt hjerte dag og natt.

Jeg flyr, flyr til verdens ende, og forvandles

Til en engel med hvite klær.