 |
| Høst på Holmen. Ill. av Gjertrud B. Helland |
19.
DU
ER
Du
er mitt lille hjerte
Som
elsker sangen,
Som
klatrer på jordens tak
Og
sanser menneskenes frykt.
Mitt
hjerte skal skape glede
Som
en liten fugl
Og
klatre opp på taket,
Og
synge av hjertens lyst.
Så
favner du meg med tusen stråler
Og
holder meg opp som et barn.
Du
gir meg et navn.
Og
jeg lever i rikdom og ære,
For
du er min Gud.
ORDENE
Alle
gjerninger i livet
Blir
høstet og målt.
Og
ordene blir veid på skålvekt,
Som
gull og sølv.
Det
jeg skriver i dag, er nøkkelen
Til
nye ord i morgen.
Og
livet bærer ordene med seg,
Forsiktig
og ømt som små barn
Og
perlemorglass.
Kjærligheten
bygger menneskene
Som
levende fjell, høyt
Over
alle stjerner.
Vi
slipes og poleres, og blir høstet.
Vårt
hjerte blir renset for slagg
Så
leppene kan synge.
Ordene
som taler lykke og frihet,
Smelter
isen på polhavet
Til
evig kildevann.
20.
ROM
Rommet
er lyst og vennlig,
Blomstene
innbydende.
Våre
samtaler er myke som stearinlys
Som
blafrer med åpent vindu.
Rommet
er ærlig og rent,
Og
bøyer av mot et hvitmalt skråtak.
Her
trommer regnet om høsten
Og
fyller våre hjerter med forventning.
Rommet
strekker seg i tiden
Og
er musikk i våre ører
Mens
ordene flyr vennlig fra hjerte til hjerte
Som
kjærlighetsbrev og kyss.
VÅRBLOMSTER
Huset
står stille i hagen
Mens
fruene tripper rundt i byen
Med
oppløftet blikk.
Våren
er kommet tilbake
Og
gir av sin blomsterduft.
Øynene
flyr mens de tripper
Mellom
lave og høye hus.
Og
solen varmer den lille
Og
fuglene hvisker i trær.
Velsignet
hver vårblomst på jorden
Og
barnet som leker der.
Og
blomstene synger med solglimt
Og
løfter sitt blikk mot Gud.
Naturen
synger så vakkert
Mens
småfugler bygger sitt rede
Og
vårblomsten traller og ler.
Huset
står taust i hagen
Med
vinduer mot sør og nord.
Og
blomstene glimter med solglød
Og
åpner våre stengte rom
For
gjester som kommer igjen og igjen.
21.
NYHETER
Hjernen
siver ut,
Nyheter
siver ut.
Hukommelsen
klarer ikke holde på alt.
Knærne
spriker.
Å
bær 50 kilo i dag er mye.
Over
fjellet går bærerne,
Og
hjertet tikker.
Nyheter
fra far til sønn, fra tusen kanaler.
Det
svirrer rundt oss.
Det
larmer i nyheter fra morgen til kveld.
Men
om natten er fuglene stille.
Da
samler vi krefter å ta imot,
Helt
til noe uventet skjer.
Vi
ender nok på et hvilehjem
Og
hører musikk, og drømmer
Nyheter
fra den gang.
LANGS
VEIEN
Kilometer
skog langs veien
Puster
i våre lunger,
Ber
ordene frem.
Takk
til alle hjelpeløse.
Bildene
langs veien, langs togstrekket
Svirrer
forbi som en linerle.
Jeg
samler meg i landskapet
Med
alle skapninger som dukker opp
For
å blomstre og så frø.
La
våren synge lys og varme,
Synge
erindringen hjem i hytter og hus.
La
det grønne leve og skape nytt liv,
Så
vi kan gå hånd i hånd i tett tåke langs veien
Og
kjenne at vi er på rett kurs
Før
solen stiger opp
Og
vi blir forvandlet til et bankende hjerte
Som
tar imot en ny dag.
22.
SKRIFT
Vår
skrift på veggen
Er
nødvendig
For
at noen skal høre vår sang.
Selv
om verden er vanskelig
Og
skriften blir utydelig,
Kan
vi håpe og tro.
Menneskene
skriver på veien.
Og
lyset kommer frem i våre øyner
Som
tegn på liv.
Alt
vi rører ved på jorden
Blir
et stempel.
Hvert
hjerteslag er musikken
Som
aldri må dø.
Hvert
menneske synger med egen stemme,
Og
høres av engler.
Vi
er utvalgt og opphøyet.
I
skapelsen er vi et tre med mange greiner
Som
strekker seg over hele jorden.
Vi
er sammen med hverandre, og alene.
Vi
føler og tenker, og skriver
Så
lenge vi lever.
Sangen
og lyset favner oss,
Som
vind og sol og luft.
Vi
er omsluttet av kjærlighet.
Familie
og venner bygger vår bolig,
Så
vi kan flytte inn.
DRØM
Jeg
er fylt av drømmer i en dunkel hverdag.
Mitt
hjerte slår for den ene
Som
en evig kirkeklokke,
Mens
regnet vanner hagen.
Markene
er grønne, og kalvene beiter saftig gress
Mens
drømmene flyr. –
Uten
grenser åpenbares hemmeligheter.
23.
FREM
I LYSET
Sangen
stiger frem i lyset.
Gåten
stråler: Hvem er vi?
Kjærligheten
møter barnet.
Livet
vokser, graset gror.
Paradiset,
Gud og himmel.
Alt
er helt ufattelig.
La
oss synge. La oss våkne.
Det
er tid for tanker, ord.
I
begynnelsen var den ene.
Alt
er blitt til ved ham.
Mennesket
ble skapt til liv
Og
vandring gjennom år.
Lyset
åpnet våre øyner.
Sangen
gav oss bedre sikt.
Åpenbaring
gav oss syner
Inn
i evighetens hornmusikk.
Frem
i lyset, kjære venner.
Syng
for alt vi har på jord.
Kjærligheten
åpenbares
Gjennom
skapelsen, ditt ord.
DRAKT
Vi
får blomstre og synge
Til
hverdag og fest.
Du
som gir oss en ny drakt,
Vil
løfte oss, og favne oss.
Vi
ble grunnlagt på ditt ord,
Og
våknet med Jakobsstigen.
Lykkelig
er du, jomfru Maria,
Og
alle som har møtt den ene.
Som
en vind farer over jorden,
Er
ordet mellom oss.
Vi
våkner og blomstrer,
Og
forvandles i en ny drakt.
24.
BLOMSRING
Det
blomstrer langs veien,
Det
synger i ur.
En
gul liten iris gleder mitt syn.
Jeg
kan ikke se forbi, uten å lytte.
Og
sangen er munter, som blomsten jeg ser.
Og
roten kan rense mitt sinn.
Det
blomstrer i hagen.
Det
er medisin å se dette vakre som gror.
Det
hjelper å stole på Gud.
HELBREDELSE
Det
hjelper å synge, om dagen er bratt.
Det
hjelper å plukke en blomst.
En
blåkoll har evnen å helbrede sår.
En
venn er en engel fra Gud.
Takk
for de småting vi alle vil ha,
Og
takk for hvert skaperord.
Hjelp
den som trenger til mer enn brød.
Takk
for visdom og helsebot.
Se,
lyset er over alle med sang
Og
liflig musikk på vår vei.
Forvandlingen
skjer når vi takker og ber
Om
nåde, og kraft til å skape liv
I
navnet som helbreder alt.
Søk
det gode, søk kjærlighet
I
ordet som stiger frem.
Styrk
deg i ham som vil favne din sjel
Og
bære deg over de dypeste vann
Til
sangfest i evighet.
 |
| A.Bergland-ill |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar