 |
| Olav Bjørgum-ill |
JEG VAR
Jeg
var utenfor ditt hus.
Nå
er jeg her igjen,
Lenket
til å tro at du er min
For
tid og evighet.
Det
kjennes godt å være her
Imellom
høye fjell,
Og
vite at du finnes nå.
Min
kjærlighet til deg er tent.
Jeg
var i rommet. Du var der
Og
speilet livet mitt.
Jeg
var i drømmer over alt,
Og
kjente at du elsket meg.
Du
var og er min sang, min glød,
Som
holder livet høyt.
Med
buen spent jeg gir mitt ja
Til
deg som gav meg alt.
JEG
FLYTTER INN
Jeg
flytter inn til deg,
Og
hører sang.
Jeg
sitter i ditt blomsterbed
Og
nynner med.
Du
skapte sangen i mitt bryst.
Ditt
navn er skjønt
Som
morgensol og sommervind.
Jeg
flytter inn av kjærlighet,
Og
våkner av en deilig drøm,
At
du er min fra evighet
Som
lyser håp og tro.
Hver
morgen synger navnet ditt,
Og
hjertet mitt er ømt.
Jeg
kjenner at jeg elsker deg,
Og
kneler for din fot.
Jeg
ser du elsker meg igjen
Fra
innerst av din hjerterot.
Der
synger barnet nå.
2.
NAVNET
Nesten
ingen ser mitt ansikt
Når
jeg synger.
Englene
vil se og høre alt.
De
kjenner meg, og vet
Når
solen snur.
Leppene
vil tale, synge.
Hjertet
holder munnen frem.
Navnet
stiger som en svane
Mot
sitt nye hjem.
Navnet
synger, tiden synger
Overalt
hvor barnet går.
Alle
vandrer tett i tiden,
Helt
til ringen holder hjulet,
Og
vi ser Jerusalem.
FREMOVER
Vi
går fremover.
Vi
finner korridoren til fedrelandet,
Og
lærer mange språk.
I
smeltedigelen våkner vi en dag
Blant
våre egne.
Et
våkent blikk gir mot
Til
en ny begynnelse.
Med
arven i sikte, går vi fremover
Og
legger under oss landet.
I
modning stiger solen.
Åkeren
er klar for høst,
Og
vi går altergang på jord.
Vi
søker høyden, og kommer hjem til slutt.
Vi
tjener ordet, drysser lys i gamle spor,
Og
tenker klart om himmelen
Der
sangen toner inn
Fra
Jerusalem.
3.
KJÆRTEGN
Blomster
og blad blir kjærtegnet av lyset.
Vinden
seiler rolig over land og sjø.
Foreldre
kjærtegner barnet i morgenlys.
Spretne
spurver kjærtegner håpet.
Livet
vender tilbake med kjærtegn.
Bladene
blir grønne, og strekker seg.
La
naturen spire.
La
våren fortelle om kjærtegn over hele verden.
La
oss synge om håpet.
Om
sommeren sitter vi og kjærtegner.
Og
mørket kjærtegner oss,
Som
vannet kjærtegner gullfisken.
Vi
er omsluttet av kjærtegn fra morgengry
Til
stilken visner på bladene,
Og
menneskene reiser hjem som utvalgte
Etter
høstens storm.
ROMMET
Rommet
hennes er lyst og vakkert.
Fuglene
kvitrer, og forteller om en ny dag
Med
kyss og samtaler.
En
vennlig stemme i døren forteller.
Det
er frokost i det grønne,
Og
humlene nikker.
Det
sønderknuste hjertet er komt seg,
Og
solen pleier sårene.
Tiden
er i rute.
Solen
lesker havet, og driver over jorden
Med
musikk og sang.
Rommet
speilte hennes hjerte fra barndommen.
Hun
lekte og sang på altanen,
Så
presten måtte flire.
Omtenksomt
gav han en blomst til avskjed,
Og
kysset hånden.
4.
VULKANEN
Vulkanen
sprenger,
Og
menneskene må i sikkerhet
I
dag, og alle dager.
Vulkanen
lyser i natten,
Og
gråe skyer seiler med vinden.
Vi
hører ikke brølet,
Men
sover urolig og lengter
Til
en fredelig øy i havet
Med
varme strender.
Vulkanen
gir ikke håp.
Den
sprenger de fastlagte grenser
Og
hugger tak i oss
Med
gnister som farer i veien.
Vulkanen
kommer nærmere
Og
forteller om en ny tid.
Vi
blir målløse og faller til jorden,
Og
håper på en ny sommer.
UNDERLIG
Underlig
å gå i Jesu fotspor,
Kjenne
kraften
Som
vindpust fra Jerusalem.
Jeg
får en høyere sansing,
Er
ett med disiplene
Og
synger Davids salmer på vandringen
Mot
Oljeberget.
Jakobs
brønn er åpen for alle.
Jeg
drikker meg utørst.
Her
er legedom for alle sykdommer.
Hvem
som helst kan få komme
Til
det aller helligste.
Her
troner ypperstepresten
Og
velsigner folket
Som
sine elskede barn.
5.
HVER
MORGEN
Hver
morgen synger fuglene
Navnet
ditt.
God
dag.
De
fryder seg for lyset
Som
åpner døren
Til
et vakkert smil.
Hver
morgen kjennes luften
Av
grønt,
Så
underbart.
Våren
kvitrer, synger ut
Sin
kjære melodi,
Og
takker for livet.
Hver
morgen synger barnet
Med
jubel i sitt bryst.
Det
stråler som en stjerne
Og
vinker.
Løft
meg opp i taket
Så
synger jeg ditt navn,
Og
du er min.
FORBI
Når
skipet glir forbi
Og
utsynet minker, og jeg er gammel
Med
briller og stav,
Da
lysner mitt indre, og jeg kan føle
Varmen
fra havet som bølger mot land.
Forbi,
mine venner. Små gutter på dekk.
Se
solen smiler. Det er tid for å ankre.
Vi
trenger litt mat.
Også
gamle må spise
Og
kjenne vårens krefter komme tilbake.
Når
skipet reiser for siste gang,
Er
lyktene tent. Det er høst.
Og
alle som lever skal vinke farvel
Og
synge for livet som var.
Forvandlingens
time vil komme brått
Og
reise vårt nye hus i blått, der englene er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar