 |
| Van Gogh-Vår |
25.
NY
TID
Se,
nå har solen snudd igjen.
Og
tiden vrir seg gjennom gater og torg
Til
opphøyelse.
Årtusen
mørke blir lagt i grus.
Et
gitter av fornedrelse oversvømmes.
Landskapet
gløder av vilje og mot.
Folket
vil hjem, tilbake til klippeveggen,
Som
roper av kjærlighet:
Heis
flagg for en ny tid, Jerusalem.
Se,
vinden snur.
Heis
Davidsstjernen over alle fjell.
Vær
rede til å møte ham
Som
skapte deg og meg, og alle fuglene.
Se
blomstene vil juble med i stråleglans,
I
klangen av et enslig ord.
Kom
hjem igjen,
Og
bygg i kjærlighet ditt land, mitt barn.
Skap
ørken om til frodig jord,
Bygg
Israel.
PYNT
Sions
døtre pynter seg til fest,
Mens
Frans av Assisi gråter over fattigdom
I
landsbyen.
Sion
stiger opp av avgrunnen og lyser av tillit,
Mens
Europa blør i kjølvannet av mismot
Og
mangel på kjærlighet.
Murene
skal rives ned, og solen skal skinne for alle,
Som
Sions døtre pyntet til fest.
Og
portene skal åpne seg for en ny tid
Med
latter og sang.
Pynt
fjellene med blomster. La trærne lyse
Som
glitrende stjerner, så jorden kan renses
Og
menneskene kan finne fred
I
grenseløs harmoni og kjærlighet
Til
hverandre og Gud.
26.
VIND
Urørlig
flytter vinden seg
I
solbrent gras.
Og
hvite klipper drypper gull,
Mens
solen snur.
Og
vinden seiler over oss
En
junidag.
Tålmodig
venter måkene
Og
speider etter fisk.
Og
vinden går mot skjæret
Og
bølgene mot land.
Og
solen kaster hansken inn.
Så
blir det natt igjen.
Vinden
ror i siv og hav
Mot
ukjent strand.
Og
barna våkner opp til dans
I
Portugal og Israel.
Og
hvite skip går over alt
Som
skyer, fløyelsmykt.
Og
vinden skyller over oss
Litt
regn og nybakt sol.
Vi
bæres frem av tiden,
Som
vann fra høye fjell.
Og
lyser opp en vårdag
Forvandlet
til en blomst.
Nå
toner alle stjerner,
Og
menneskene synger fred.
Vinden
fløyter i alle fjell
Til
himmelkor i evighet.
STRÅ
Et
frossent strå, en frossen spurv,
Et
barn som mangler far og mor.
Et
vindu over verdens dal
Med
lys til dem som ikke ser alt som gror:
Mysteriet,
et frossent strå i åkerjord.
27.
LYS
Midt
inne i alt lyset venter en gjest.
Hans
skjønnhet er som en klippe,
Urørlig
og ren.
Forvandlingen
skjedde en morgning
Mens
fuglene sang,
Og
himmelen flommet over av lys
Fra
en åpen sol.
Vårt
lys skinner videre ut til de små
Som
venter å høre fra ham
Som
skapte, og skaper uopphørlig
Med
sitt kjærlige ord
Om
nåde og fred.
Midt
i alt som lyser smyger vår sjel
Og
kjenner på glede og sorg.
Det
strømmer millioner stråler imot oss
Som
bærer oss frem på veien
Til
den tomme grav.
Dypt
i hans skjønnhet blir vi rene en sommerdag,
Og
stiger inn i det gullhvite rom
Som
engler og barn av kjærlighet
I
et nakent og hellig lys.
PÅ
TRAPPEN
Vi
står på trappen, skyldige.
Men
har en lengsel å komme gjennom nåløyet
Til
de levendes land.
Vi
går med listige skritt mot målet
Og
ser porten åpne seg mer og mer,
Mens
vinden blåser i verdens sirkus.
Vi
blir avbildet, og vind av engler farer forbi.
Kraften
av ordet lever i barnet som synger om Israel
Vi
er som kronblad, og strekker oss.
Vi
blir løftet stadig høyere, gjennom porten,
Der
tonene stiger som kraftig stjerne
Over
den tomme grav.
28.
TIDEN
Nå
er tiden kommet.
Tiden
kommer til hvert menneske
På
tilskuerbenken, i strømmen
Mellom
himmel og jord.
Vi
reiser i blinde, eller med oppløftet blikk
I
natten, til den klare morgen.
Her,
under tusen skyer
Får
vi være med i stillhet.
Dagene
blir aldri byttet om.
De
kommer aldri i retur.
Men
noen får noen ekstra dager å vandre
I
ørkensand og asfaltstøv.
Tiden
kommer som et bytte
For
alle våre steg, som ny energi
Til
våre gåtefulle lemmer.
Det
er deg, og ingen annen jeg tenker på,
Når
alt skal oppsummeres
Og
veven sys igjen,
Der
vi er kasteballer og renninger
Fra
øst mot vest.
VÅKEN
Nå
er jeg våken
Og
hører søvnduren fra tusen sjeler.
Jeg
spør etter den rettferdige,
Men
får ingen svar.
Jeg
er våken til å ta imot alt som inntreffer,
Og
ser Jakobsstigen som en mast
Som
funkler i natten.
Det
er igjen vår, og blomster i hagen.
Og
alle fryder seg over livet
Som
roper og synger til en ny fødsel.
Vi
er et bilde av bildet i speilet
Som
åpenbarer vårt indre, og feirer navnet
Til
en hellig jul.
29.
FLY,
FLY
Reise
ut, reise,
Oppleve
verden, vokse mellom stjerner,
Kjenne
sin egen kropp,
Bli
løftet høyt.
Fly
over jorden, fly som fuglene.
Fly,
fly til en ny virkelighet i rommet,
Der
alt er sang og glede.
Fly
mitt øye på alle fjell,
Over
skyer og stjerner, mot Gud.
Fly
med englevinger til andre siden,
Der
mållinjen lyser grønt.
Fly
mine ord til livets kilder i det blå,
Som
åpner hjertene til sang
Under
himmeltaket.
Der
reiser jeg med navnet
Som
veiviser gjennom natt og dag,
Helt
til den ene kommer igjen
Som
rosen fra Paradis.
FUGL
Jeg
blir ikke fugl med vinger,
Jeg
blir ikke gammel her.
Men
navnet synger i hjertet mitt
Om
lyset som skaper en ny virkelighet.
Jeg
er ikke fugl, men kan drømme
Og
reise over alle land.
Som
et fjærkledd frø kan jeg fly i rommet
Gjennom
alle tider -
Til
den store mester i blått,
Der
englene holder fest.
Jeg
flyr fra tre til tre, fra ord til ord,
Og
søker etter lykken.
Jeg
vil favne den ene som tyder skriften
Og
taler til mitt hjerte dag og natt.
Jeg
flyr, flyr til verdens ende, og forvandles
Til en engel med hvite klær.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar